Tekst og foto: Arne Markussen, Harstad Rotaryklubb

Jeg henter henne hos vertsfamilien Per Gunnar og Merete oppe i Samaåsen ovenfor Harstad. Hun legger varsomt Rotaryjakken med alle minnene på i baksetet. Hailey Budgell har fri, skoleåret er over og hun teller ned til avreise fra Norge.

-Har du et favorittsted i Harstad?

-Vet du ka, det har æ aldri tenkt på. Æ skal tenke på det.

Hun blir tankefull, men parerer spørsmålet på velklingende Harstad dialekt. Lysten til å skrive teksten på dialekt presser på, men jeg slår det fra meg med tanke på at det skal være leservennlig også utenfor Harstad. Det er stille i bilen mens vi kjører inn mot sentrum.

-Meløyvær!

Hun uttaler navnet på det lille nedlagte fiskeværet nord for Harstad med den største selvfølgelighet idet vi passerer havna, tilfeldigvis omtrent der hurtigbåten til øygruppen ligger ved kai. Meløyvær ligger på Gardsøya omtrent en times båttur fra sentrum og nord for historiske Bjarkøy. Nå er det kun 8-9 fastboende der, men feriegjester øker folketallet litt om sommeren.

-Meløyvær er et paradis for meg; rolig, naturskjønt og vilt på samme tid. I helga fikk jeg masse fisk på veldig kort tid der, og jeg elsker å spise fisk. Det er så fredelig der.

Smilet sitter løst i et åpent ansikt. Vi spiser lunch i kantina på Equinor. Utvekslingsstudenten tar en porsjon fish and chips. Vi småprater om hvorfor Equinor har så mange som 300 ansatte i byen. Hun er litt overrasket over at det er så mange som jobber der.

-Jeg har vært hos Equinor i Stavanger på en av Rotary-turene.

Hailey er født og oppvokst i byen Cornwall i provinsen Ontario, en by med om lag 50 tusen innbyggere. Ontario ligger helt syd i Canada og grenser til USA. Hun avsluttet 11. klasse på Cornwall Collegiate and Vocational school før avreise til Norge. Jeg møtte henne første gang i august for et år siden, nettopp kommet til Harstad med fly fra Canada som Rotary utvekslingsstudent. Naturlig nok gikk det på engelsk. Nå går det på norsk med velklingende Harstad dialekt.

-Du er blitt fantastisk god i norsk og på under et år. Har det vært vanskelig å lære?

-Tusen takk! Det var egentlig veldig vanskelig i begynnelsen. Jeg skriver dagbok, og der har jeg skrevet “How in the world am I going to learn this language?” Den første tida forsto jeg ingen ting, alt var bare en strøm av uforståelige ord og på dialekt. Men så plutselig, etter kanskje 3 måneder, sa det bare «klikk» og så begynte jeg å forstå. Og fra da av gikk det veldig fort bedre og bedre. I språk er jeg typisk muntlig og ikke skriftlig, så det tror jeg hjelper.

-Og vet du, første måned var jeg så sliten og trøtt. Alle inntrykkene og forsøk på å forstå språket tok veldig mye energi, så om kvelden var jeg helt ferdig. I forberedelsene ble det sagt at vi måtte være forberedt på å være opprømt i starten, kanskje trist etter hvert og bli veldig glad eller trist til jul. Ingen sa noe om at jeg kom til å være så sliten som jeg var i starten.

-Hvordan var ditt første møte med denne lille byen nord for polarsirkelen?

- Å, det var så fint! Finner nesten ikke ord. Harald Alstad, presidenten i fra Rotaryklubben, møtte meg på flyplassen, og jeg bare sa et stille «wow». Hjemme i Cornwall er det lite fjell, men her er det masse fjell rett ned i havet. Men det var nok et lite sjokk å komme fra 30 til 10 grader i midten av august 2018.

- Hvordan opplevde du møtet med folk?

-Å, dette er litt vanskelig. Du vet, her i Norge er man mye mer reservert. Du snakker ikke til fremmede på bussen eller på gata. I Canada sier folk unnskyld hvis vi dulter borti noen, det gjør sjelden nordmenn. I begynnelsen syntes jeg folk virket litt uvennlige og vanskelig å komme i kontakt med. Men etter hvert forsto jeg at det er bare slik nordmenn er. - Når du først får kontakt og de kommer gjennom skallet, er nordmenn veldig vennlige og åpen. Etter at jeg lærte norsk, ble det mye lettere å komme i kontakt med folk, og de viste interesse for hvor jeg kom fra og at jeg var på utveksling. Nå er alt annerledes, og jeg forstår hvordan en sosialiseres i Norge.

Hailey blir litt tankefull

-Jeg har bodd hos tre vertsfamilier, og alle har vært flotte og støttet meg i alt fra første dag av. Et lite problem var at alle ville snakke engelsk fordi de ønsket å lære, men jeg ville jo snakke norsk!

-Rotaryklubben her har vært flott og støttende hele året. Spesielt har jeg hatt god hjelp og støtte fra Harald og Jan-Arne.

Hailey har vært ofte å se på klubbmøtene i vertsklubben Harstad Rotaryklubb. Medlemmene har latt seg imponere av de presentasjonene hun har gjort; både av seg selv, hjemstedet og skolen. Det ryktes også at hun har gjort seg ganske så positivt bemerket ved samlingene som har vært gjennomført for utvekslingsstudentene.

Det er mange år siden klubben i Harstad sist hadde utvekslingsstudent. Klubben bestemte seg for at en måtte få dette i gang igjen. President Jan Arne Lund og et lite knippe medlemmer tok i 2017 initiativet og bestemte seg for å gjennomføre dette. Presidenten i Hailey sitt år i Harstad, Harald Alstad, er veldig fornøyd med utvekslingsåret og mener Hailey har vært en utmerket representant for Rotary sin utvekslingsordning.  Rotarydistriktets ansvarlige for utveksling, DYEO Ellen R.O. Strand,  har ordnet med alle formelle avtaler, og har vært rådgiver for klubben i formelle spørsmål.

Også klubbens president inneværende år, Per Gunnar Johnsen, sier at klubben er innstilt på å ha utvekslingsstudent i nær fremtid.

President 2019-20 Per Gunnar Johnsen, President 2020-21 Umair Mughal, Hailey Budgell og President 2018-19

-Du reiser hjem om ca to uker. Hvordan føles det å skulle reise hjem til Canada?

- Ikke si det! Vet du, jeg føler meg delt i to. - Jeg gleder meg til å møte min familie og venner, men samtidig må jeg forlate alle jeg er glade i her i Norge. Da jeg dro fra Canada visste jeg at jeg en dag skulle dra hjem igjen. Når jeg nå forlater Norge blir det et vendepunkt for meg. Det jeg har opplevd her vil aldri komme tilbake. Også hjemme i Canada blir det annerledes fordi venner begynner på universitet og drar bort. Så det blir aldri det samme.

-Hvordan kom du i kontakt med Rotary sitt utvekslingsprogram.

-Ingen i min familie er Rotarymedlemmer, men jeg har vært medlem av Interact fra jeg var 12 år. Etter en tur til Guatemala med Rotary fikk vi spørsmål om å ha en utvekslingsstudent fra Danmark i 6 mnd. Så Sarah Nielsen fra Danmark var hos oss i 2017-18. Sarah ble som en søster for meg, og jeg besøkte henne i Danmark nylig.

-Jeg har god kontakt med Rotary hjemme, både i klubben og i distriktet. Jeg snakker med min rådgiver hjemme hver måned og leverer en mini-rapport. Etter en tid gikk vi over til Snapchat og Instagram, nesten hver uke.

-Ungdomsutveksling er veldig vanlig på skolen jeg går på hjemme. Det er flest studenter som kommer inn og bare noen får som reiser ut. Det er ca 800 elever der og hvert år har vi 50-70 utvekslingsstudenter der, de fleste med AFS. Mange er fra Sør-Amerika og Asia, men også en del fra Europa. Derfor er vi godt kjent med ungdomsutveksling.

-Hvorfor Norge og Harstad?

-Hvert distrikt hjemme har forskjellige rutiner. Hos oss ble det gjennomført en «Country Fair» der hvert land eller område fikk presentere seg. Jeg valgte 5 land fra ei liste på 15. Jeg ville velge Skandinavia, men Norge var ikke på lista; kun Danmark og Sverige! Jeg ønsket ikke Danmark, siden vi hadde hatt dansk student hos oss og jeg regnet med å kunne besøke henne senere uansett. Sverige hadde ikke nok «outbounds», studenter som skulle ut, så jeg fikk spørsmål om å velge et annet land. Klubben var i villrede, og etter noe tid fikk jeg beskjed om at jeg kunne velge Finnland eller Norge. - Herregud tenke jeg, finsk er jo fryktelig vanskelig! Vi hadde en norsk student på skolen som jeg snakka med og da valgte jeg Norge. Norge sto i utgangspunktet ikke på lista siden vi ikke hadde noen incoming fra Norge.

-Når fikk du vite at du skulle til Harstad?

- Jeg fikk beskjed først 2 mnd før avreise under en basketballturnering. «Wow, I am going to Harstad, north of the Arctic Circle!” -Jeg hadde ikke peiling på hvordan det var her oppe, så jeg fant det på kartet og oppdaga at det var en liten by langt mot nord. Ontario er på nivå med Frankrike og Nord-Italia, så jeg ble nesten skrekkslagen siden områdene i Canada som er like langt mot nord er iskaldt og nesten ubeboelig. - Hailey, sa jeg til meg selv, dette er en ny erfaring, du må være åpen og dette er ditt livs mulighet. Jeg jaktet på informasjon på skole og nett.

- Så jeg var litt urolig for det arktiske klimaet, men vet du hva, det er jo varmere her om vinteren enn hjemme, vi har jo Golfstrømmen. Sommeren er mye kaldere, men jeg har ikke noe problem med været. Mørketida var litt vanskelig i begynnelsen, men etter hvert blei det bare koselig, med lys over alt i husene, varm kakao og så nordlys! -Nordlys er min favoritt og jeg har noen av mine beste minner fra nordlys.

-Hvordan kom du deg rundt i Harstad og til og fra skolen?

-Jeg har bodd hos tre vertsfamilier og alle har bodd et lite stykke utenfor byen; i Holtet, Kanebogen og Trondenes. Jeg måtte bruke rutebuss og det var veldig nytt for meg. Hjemme i Canada er det kun gul skolebuss. Vi har også rutebusser, men nesten ingen bruker disse. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det, hvor jeg kunne sette meg, om jeg kunne prate med noen. Følte meg stolt når jeg mestra bussen etter hvert!

- Hvordan har skoleåret i 2 klasse på Heggen Videregående skole vært?

- Etter at jeg lærte norsk, fikk jeg raskt mange venner. -Jeg har tatt samfunnsfag og språk. Fagene er noe forskjellig fra Canada, men engelsken er faktisk omtrent som hjemme. Nordmenn er så god i engelsk at faget engelsk er omtrent som nivået hjemme. Den største overraskelsen er at en i Norge bruker datamaskin i matematikktimene. Det er helt utenkelig i Canada! Historie har også vært litt vanskelig fordi vi hjemme har veldig lite om Europeisk historie.

-Skoleåret mitt her i Norge vil ikke gjelde som offisielt skoleår hjemme, så jeg begynner i tredje klasse til høsten. Jeg får et «Equivalent credit» som dokumenterer at jeg har hatt dette året i Norge. Jeg tok noen ekstra kurs hjemme forrige skoleår, så avgangsåret mitt kan jeg gjøre unna på 6 md. Jeg skal ha fransk, engelsk, sosiologi, psykologi, ledelse og andre fag innen sosiologi. Så jeg er stort sett ferdig til jul, men siste eksamen om våren.

-Jeg tar sikte på psykologi og sosiologi på Universitet og satser på å bli lærer. Det er faktisk generelt et vanskelig arbeidsmarked for lærere, men med fransk er det lettere å få jobb.

-Hva med idrett?

-Hjemme i Canada har jeg drevet med både baseball, softball, badminton og volleyball på skolen, og ishockey utenfor skoletid. Idrett er viktig i canadisk skole. Derfor får vi muligheter til å drive med forskjellige idretter som en del av skoletilbudet.

-Her i Harstad har jeg prøvd innebandy siden det ligner litt på hockey. Spilte kun for moro skyld, ikke noe konkurranse. Det var veldig gøy, men vanskelig å finne jevnaldrende som spiller innebandy, så jeg trente litt sammen med noen voksne damer.

-Hva med ski og skøyter

-Ha ha, jeg prøvde slalåm på Nesbyen da vi var på Rotarytur. Jeg var veldig dårlig, men det var morsomt å prøve. Har prøvd langrenn også. Det var også veldig morsomt, men jeg var ikke spesielt god i det heller. Jeg skal prøve hjemme i Canada. Det er ganske mange som driver med langrenn. Jeg ville også prøve skøyter, men banen var som oftest stengt grunnet regn.

-Rotary er jo god på felles aktiviteter for utvekslingsstudentene. Hva har du fått med deg?

-Vet du, dette er noen av mine beste minner fra dette året. Alle var samlet i Lyngdal, 2-3 uker etter jeg kom til Norge. Vi hadde felles språkkurs med alle utvekslingsstudentene. Vi bodde i hytter der vi ble godt kjent og sammensveiset.

- I vinterferien var vi i Nesbyen. Det ble ei veldig norsk uke med skiaktiviteter og andre vinterlige ting.  Tredje samling var i Oslo under Holmenkollfestivalen. Vi så på hopprennet i Holmenkollen. Jeg hadde på meg Mariusgenser og følte meg skikkelig norsk.

Hailey lyser opp når hun tenker på turene de har vært på. Opplegget med turene setter spor og gir et vennskap på tvers av landegrensene. Rotary legger vekt på å gi studentene rom for felles samlinger. Dette året er det omtrent 30 studenter i Norge og tilsvarende antall som er reist ut fra Norge. Det er nok flest fra USA og Canada, men også Sør-Amerika og Asia er godt representert.

-Så var vi på Norgestur for 3 uker siden. -Herregud, det var ubeskrivelig. Vi var i Oslo, Ål, Voss, Bergen, Stavanger, Haugesund. Vi hadde «white water rafting», zipline og andre utfordringer. Vi var på Prekestolen og det var egentlig ganske lett å komme opp, men utsikten var fantastisk.

-Norgesturen var ei flott uke, men det ble følelsesladd og litt trist på slutten siden vi ikke ser hverandre mer. Stemninga var skikkelig melankolsk og vi planla å treffes igjen veldig snart, kanskje allerede neste år et sted.

-Vi snakket både engelsk og norsk på turen, men det blir litt vanskelig på norsk på grunn av alle dialektene. Det er mange utvekslingsstudenter i Oslo og de kan ikke forstå min norsk fordi æ snakke Harstadværing! Det er Ikke så veldig mange som er skikkelig god i norsk, så jeg er litt stolt over å ha lært så mye.

-Jeg er veldig takknemlig for Rotary og mulighetene for disse turene, som ikke er vanlig for andre utvekslingsprogrammer. Rotary er unik i så måte!

-Noen turer utenom Rotary?

-Ja, jeg har vært i Tromsø, Lofoten og Vesterålen sammen med vertsfamiliene og det var veldig fint. - Og så var jeg jo i Danmark og besøkte Sarah. Og så skal jeg en tur til Kalix i Sverige til helga med min vertsfamilie. Vi tenker å ta en liten sving inn i Finland for at jeg kan si at jeg kom meg dit likevel etter at jeg valgte de bort.

-Vi har vært mange turer til mitt paradis Meløyvær og det er jeg veldig takknemlig for. Vi har fiska mye og sist vi var der fikk jeg tre på en gang, ei stor brosme og noe sei. Jeg har fiska litt hjemme, men da kan vi stå i timevis uten å få noen ting. Jeg sendte bilde til min bror Connor og han bare sa «you win»!

-Æ har spist fesk ganske ofte her og liker det veldig godt. Hjemme i Cornwall har vi fisk kanskje en gang på to måneder.

Hailey uttaler «fesk» som innfødt Harstadværing.

-Noe mat du synes er spesiell?

-Vet du hva, jeg elsker norsk mat. Jeg har til og med spist hvalkjøtt. Det er ikke vanlig å spise hjemme i Canada. Jeg vet at det foregår hvalfangst også i Canada. Min bestefar er fra Newfoundland og det er ganske vanlig der. Jeg har til og med spist smalahove på norgesturen til Vestlandet. Det var veldig rart, men faktisk godt!

-Men, «lutfesk kan æ ikke spise!». Har prøvd, men det syntes jeg var ille.

-Mange spiser lakris som godteri, men det har jeg problemer med. Sarah hadde med seg masse lakris til Canada. Vi har Twizzlers i Canada, men ikke lakris slik som i Norge.

-Hvilke kulturforskjeller mellom Norge og Canada har du lagt merke til?

-Det er kanskje ikke så veldige store forskjeller. Vi kjenner godt til forholdet med urbefolkning på samme måte som her i Norge. På grensa mellom USA og Canada, i St. Lawrence vassdraget, ligger det ei øy, Cornwall Island. Øya er en del av et reservat der Mohawk indianere holder til. Folk flest er åpen overfor urbefolkning. Vi har et statlig program for oppmerksomhet i forhold til urbefolkning, men det er nok delte meninger og holdninger blant folk.

Hailey blir engasjert og snakker seg varm. Hun slår over til engelsk for å få fram sine meninger og holdninger korrekt. Hennes interesse for sosialpsykologi skinner klart igjennom. Det bringer oss tilbake til skolesystemet. Hun har holdt foredrag på rotarymøter om forskjellene mellom canadisk og norsk skole.

-Hva er de største forskjellene mellom canadisk og norsk skole?

-Vi er nok mer formell på skolen i Canada. Vi bruker skoleuniform på noen skoler, og sier Mister og Misses, mens her i Norge er vi mye mer uformell og tiltaler lærer med fornavn. Skolen i Norge er mer avslappet og ikke så stresset som i Canada. Likevel tror jeg vi lærer like mye, men det er mulig vi i Norge blir mer kreative.

-Det er også rart at elever bare kan forlate midt i timene. I Canada hadde det blitt brev med hjem. Det har kanskje med alder å gjøre, mange på videregående er over 18 år.

-Hva skal du gjøre når du kommer tilbake til Canada?

-I sommer blir det mye ferie sammen med familie og venner. Vi skal til Øst-Canada på campingtur med telt! Mine venner skal begynne på Universitet og drar fra byen så jeg skal være mye sammen med vennene.

-Rotary sitt utvekslingsprogram har jo fire No’s  - Dating, Driving, Drugs, Drinking. Hvordan har det gått?

-Jeg bestemte meg før jeg dro at jeg ikke skulle bryte noen regler og risikere å bli sendt hjem. Så, nei, dette har ikke vært noe utfordring. Det med dating kan jo være litt problematisk å vurdere. I Canada har jeg mange guttevenner som jeg henger sammen med. Det er rart, men her i Harstad holder guttene og jentene seg hver for seg. Kanskje det bare er spesielt for min klasse?

-Har du noen spesielle minner som du ønsker å dele? Gode eller dårlige.

-Jeg har så mange flotte minner og det er vanskelig å velge. Jeg tenker likevel på bursdagen min. Jeg ville se nordlys og hadde skaffet meg nordlysappen. Jeg så på varselet at det ville bli stor aktivitet den dagen. Jeg gikk ut og fikk se et fantastisk syn i alle farger over himmelen. Jeg fikk tak i vertsfamilien og de sa også at det var det beste nordlys de noen gang hadde sett.

-På Norgesturen kom jeg i kontakt med en utvekslingsstudent som også var fra Canada. Hun var ganske trist fordi hun for første gang var borte fra sin tvilling som hun hadde så mye til felles med. Hun var så lei sei og vi fant ut at vi måtte få opp stemninga med musikk. Alle 30 sang og danset hele natta og det var en sterk følelse av samhørighet og energi. Jeg kommer ikke til å glemme den natta.

-Hva har dette utvekslingsåret gjort med deg som menneske?

-Vet du, dette året har helt forandret livet mitt. Jeg kom til Norge alene og jeg fant ikke bare meg sel, men også venner og familie.  Året har betydd alt for meg. Jeg hadde aldri forestilt meg at det ville påvirke meg så sterkt. Jeg vil for alltid være preget av de menneskene jeg møtte og alle minnene jeg tar med meg.

Vi får begge en følelse av at vi snart er til veis ende på vår lille reise i Haileys år i Harstad. Hailey blir igjen tankefull med en aning melankoli i stemmen

-Jeg har planer om å komme tilbake til Norge en gang. Jeg valgte Norge fordi jeg ville lære om Skandinavia. Året mitt her er snart over; det beste i mitt liv. Jeg har fått muligheten til å knytte bånd med mennesker fra hele verden. Jeg er veldig takknemlig for muligheten som Rotary har gitt meg. Det er det beste programmet med det beste støttesystemet. Til de som tenker utveksling vil jeg bare si «Just Do It».

Jeg elsker Norge!

Publisert av Arne Markussen 17. juli 2019